MITT HESTELIV, På GODT OG VONDT – DEL 4

328557_10151129338500487_788243396_o

Fra å aldri ha hoppet ett skikkelig hinder, til å ri en hel 1,10 bane på en hest som heller ikke kunne noe. På et halvt år…

Treneren min synes han så et talent, og jeg tror ihvertfall han så et brennende engasjement og entusiasme og villighet til å lære og ikke minst treningsvilje.

Del 1 HER

Så han sa det rett ut han: -“Hvis du har lyst, så kan du komme mye lenger enn LB på Victor. MEN da må du selge han og kjøpe deg en skikkelig hest…” Jeg bare: -“WTF?? Er du sinnsyk?? NEI!!!”… Ikke søren om jeg skulle selge min beste venn!! Takk for komplimentet liksom, men GLEM DET! Og det gjorde jeg, i et halvt år. På det halve året rakk jeg faktisk å merke behovet for å bli bedre, skuffelsen av å ikke”kunne mer” og å ha en hest som egentlig ikke rakk frem på 7 meter i en kombinasjon, fordi han hadde så liten galopp. Og det ble overridning og jakting for å nå frem på avtsandene.

Så jeg valgte å sette han til salg. Og skjebnen skulle visst ha det til at jeg nesten selv fikk velge Victors nye eier. Det kunne ihvertfall ikke vært bedre. En ung dame med barn som bor på en liten gård. Hun er dressurdommer og rir noen ganger om uken, og starter et par stevner i året. Hun ville ha en kamerat, en til seg selv og en til barna og en til shettisen og den gamle oldenburger hoppen hun hadde fra før. Han skulle få gå ute fra morgen til kveld, sommergress og turer i skogen. Victor er der fortsatt, og lever livets glade dager. Og helt ærlig, det fortjener han. Han har gitt oss alle, langt over hans evner… Alltid med ørene frem!

Men jo, så skulle jeg finne meg en ny hest! Så da startet DEN fasen!

Den første hesten jeg prøvde, trodde jeg var den jeg skulle ha. Takk for en streng trener som så små tegn. ALDRI kjøp den første og beste, med mindre du stoler 110% på treneren din eller de som vil selge til deg. Dette var muligvis en topp hest til en god rytter, men ikke til en som var urutinert som meg. Og da må man passe seg når man ser på hest. De som selger, lever av det og vil i sjeldne tilfeller være så ærlige at de sier tingene rett ut. De vil tjene penger. Men det var godt jeg ikke kjøpte den første og beste, den har gått to år med stopp i stort sett alle klasser den har gått med sin tideligere amatør rytter.

Jeg fortsatte å lete, og prøvde mye hest. Og heldigvis ble jeg mer kritisk. Og så fant jeg Cleo. Dvs hennes avler fant henne til meg. En merkelig skrue fra Fyn som avler Holstenere. Og bare toppkvalitet, Clearway, Cassini, Quantum, Corrado… Han ringte, etter at jeg ble nødt til å si nei til en av hans hester som hadde hatt såkalt føll-spatt, og sa at han hadde funnet den perfekte hesten til meg.

318380_10150770497300487_4783578_n318442_10150871893865487_478094660_n

Og det var Cleo. Eller, hun hadde ikke noe navn, bare et nummer. Apropos det å finne en hest som skulle passe til en urutinert som meg(!) Hun var nemlig tatt rett inn fra flokken i Tyskland kun en måned før hun ble vist til meg som 5-åring. Før det hadde hun blitt tilridd som  3 års. Dvs, når hun kom til meg så kunne hun ikke annet enn skritt, trav og galopp. Hun ble kjørt opp til meg og fremvist, og jeg var så nervøs at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Fikk ikke til noe som helst. Hun gjorde alt hva hun kunne og jeg flaksa rundt på henne som en syk høne. Men det var kjærlighet ved første blikk.

Så jeg dro og møtte henne igjen uken etter, og da satt ALT! Så jeg ringte og sa ja takk! Og så, én uke senere, var min største drøm i boks, bokstavelig talt…

376850_10150920827410487_852741785_n

Cleo har ikke gjort annet enn å hjelpe meg. Så ingen regel uten unntak. Hun kaster hjertet over på den andre siden hver gang. Jeg vant hennes tillit, og hun slo seg til ro med at; så lenge hun ble passet godt, fikk gå med vennene sine, fikk noen godbiter og massage- så skulle hun nok finne seg i noen dumme avtsander, bli rykket litt i munnen og miste piloten en gang i mellom. Og hun har ALDRI takket nei for det. Jo, én gang- da hun kastet meg av i vanngraven i Tørring. Men det har hun bedt om unskyldning for hver dag siden!

IMG_0186IMG_0183

Og så, to år senere overtok jeg også mer eller mindre Balou, før jeg kjøpte henne helt for et halvt år siden sammen med et bytte i hennes føll.

FINALFINAL-5405.jpgFINALFINAL-9235Skjermbilde-2014-10-10-kl.-10.02.34

Og sånn startet dette hestelivet på ordentlig. Denne brennende gleden. Og herrgud så mye jeg har lært! Jeg har vært god til å omgi meg med folk som både har kunnskap, men som også bruker kunnskapen de har på en god måte. Det er viktig det, å omgi deg meg folk som heier på deg og som ønsker deg godt. Og som er villige til å lære bort. Det er de man lytter til, og det er de man lærer av. Jeg er selv idag en som synes det skal være plass til alle. Spiller ingen rolle hvor du kommer fra, hvordan økonomien står til, hvordan du ser ut eller hvor god du er. For det eneste de aller aller fleste vil er å gjøre det  godt, det beste de kan. Og der har du meg også. Og det er godt nok!

Det er plass til å drømme, og å drømme stort! 

Idag drømmer jeg om å drive med litt avl, på hobby basis selvsagt! Jeg drømmer om å komme i gang til neste vår med både Cleo og Balou i Norge, så kan vi komme oss avsted og starte noen stevner igjen. Savner følelsen av å fly! Jeg drømmer om å utdanne Gullkaramellen og på et tidspunkt enten la henne gå i sporten i Norge, eller selge henne til en som kan utnytte hennes fulle potesial(som de vil si i Lego Ninjago). Jeg drømmer om at Cleos føll vokser seg stort og sterkt og kan ta morens plass, når hun ikke kan mer… Og at jeg kan fortsette denne sirkelen til kroppen sier stopp. Men det gjør den jo ikke, det er jo det som er så fint med denne lidenskapen, du kan holde på til du er 70!

IMG_0109

Så hvis du akkurat har solgt ponnien eller hesten og satser på en karriere, du er gravid og venter nummer tre, eller du bare ikke har ridd på 12 år. Det er aldri for sent! Ikke glem å drømme om at du kan ta det opp igjen, eller vit at du kan faktisk bare kaste deg ut i det igjen. Akkurat når du måtte føle for det. Så nyt det, der du er akkurat nå, uansett hvor det måtte være. Livet tar oss med rundt uansett.

Men hvis du får et tilbud om å ha en liten hest på fôr, som kanskje ikke er verdens vakreste eller er redd for å hoppe, så synes jeg du skal si ja! Hva kunne skje? Annet enn at du fyller livet med en glede som for alltid vil være gjenkjennelig. Og bilen med hesteutstyr og en tom bankkonto. Men det er verdt det, alle øyeblikkene. Alle oppturer og alle nedturer.

Bare la vær med å fortelle denne historien til din mann, fordi hvis det ender opp med deg som det har gjort med meg, så kan det hende han forsøker å trekke i tøylene! Så best å la vær!

Ha en deilig dag, alle dere fine mennesker! ♥︎

FINALFINAL-96001.jpg

6 Comments

  1. Herlig historie 😀 😀 Leter etter ny hest akkurat nå og kjenner veldig godt til den “ikke kjøp den første du ser”…… Så glad jeg har folk jeg stoler på til å hjelpe. God sommer 😀

  2. Så nydelig bloggpost❤️

  3. Dette er den første bloggposten som rørt meg på lenge. En dag – når studiene er ferdig og jeg har fått litt rutine i livet, så skal jeg kjøpe meg min helt egen hest og jobbe for å bli en dyktig rytter. I mellomtiden skal jeg kose på alle mulige rare hester jeg treffer på min vei.

    1. Det var fint å høre, takk skal du ha! Ikke gi opp den drømmen, alt kan la seg gjøre bare du holder fast i den 🙂

  4. For en nydelig historie! Og for noen nydelige ord på slutten. Jaa vi ryttere og hesteelskere vil alltid ha hestene våre i våre liv… til vi er 71;)

    1. Takk skal du ha 🙂

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *