HVA ER VENNSKAP, HVIS IKKE DETTE?

enhanced-buzz-25986-1380156176-4

Jeg har akkurat kommet hjem etter en koselig date med min beste venninne her i Danmark og på veien hjem i bilen slo det meg plutselig… Hvor heldig jeg er som er velsignet med gode venner. For hva hadde jeg da gjort uten dem?

Jeg har ikke så mange virkelig nærme venninner, men de jeg har- de vokser ikke på trær. Jeg har mange i vennekretsen, mange skikkelig bra folk, men det er noen virkelig få jeg holder helt innerst i mitt hjerte. Og da kom spørsmålet opp i hodet mitt- Hva er egentlig vennskap, hvis ikke dettte?

Min kjære venninne gikk nylig igjennom et tøft brudd her for noen måneder siden, og jeg har for første gang med henne virkelig kunne merke at jeg har gjort alt i min makt for å være den beste personen som bare jeg har kunnet være for henne. Og det er akkurat da, hvor du selv legger alle dine egne greier- både positive og negative ting igjen hjemme. Ikke fordi man er tvunget til det, men fordi man har lyst. Du tenker med deg selv”Det er ikke JEG som er viktig nå”.

For hva er et vennskap, hvis du ikke kan være der for de, akkurat når de trenger deg mest? 

Du starter med å møte en person som man liksom får denne typen kjemi med, som sier KLIKK. Noen ganger går det lengre tid også, det er jo ikke alle som åpner seg opp fra en dag til en annen. Man er kanskje helt forskjellige, men kjemien sier bare at man”er der”. Man snakker det samme språket liksom. Først lærer man hverandre å kjenne, og etterhvert deler man de innerste, dypeste, mørkeste følelsene. Man snakker om ALT! Og underveis oppdager man sider ved hverandre som kanskje ikke allitd er helt gode. Men dette blir overskygget av de andre tingene som er så bra. Man får en gjensidig aksept. Og så får man tillit til hverandre. Og man kan si”Dette er min beste venn!” Man opplever ting sammen og man er på eventyr. Man ler, man har det moro og man bare er.

Men så en dag kan den ene oppleve en krise i livet. Det er det få som ikke gjør tror jeg. Og det er DA man virkelig føler at man får satt vennskapet ut i livet. Ikke på prøve, men bare ut i livet. For det er virkelig DA man får bevist sitt verd i dette tosidige felleskapet.

Når man ser sin venn falle helt på jorden og ikke vet hvor man kan ta seg hen. Ikke vite hvor man skal snu seg, hva man skal tenke eller hvordan man skal komme seg opp. Det er da man som venn kan bare VÆRE der. Det er det eneste som hjelper! Du lar deg selv bruke rett og slett, og da er det ikke noe negativt ladet i det. Fordi du vil lytte, du vil trøste, du vil gi råd, du vil gråte sammen, du vil rope og du tar den andres smerter innover deg selv.

Det er akkurat i slike øyeblikk hvor jeg føler meg viktig. Når jeg har en venn som trenger meg, og som jeg vet vil gjøre nøyaktig det samme for meg, hvis jeg skulle ende opp på bunnen en dag.

Det er som min gamle ridetrener sa til meg; “Når du rir, så kan man si du setter penger i banken. Du gir hesten gode opplevelser og dere kommer i et godt overskudd. Når du en dag bommer på en avstand, og holder på å rykke hodet av hesten, så har du satt så mye godt i den banken, at du kan ta noe ut på krita. Men så må du fylle opp igjen” Det vil si, du jobber og trener godt, og hesten får selvtillit og gode opplevelser. Men når du dummer deg, så er hesten tilgivende ovenfor deg, bare på grunn av alt det gode du har gjort underveis og bygget denne verdien opp igjen. Det er ok å gjøre feil da…

Og sånn føler jeg det er med vennskap. Vi setter ting i hverandres”bank”, og når man så har behov, så kan man ta det ut, og man kan til og med tappe kontoen helt og ta opp lån. Fordi du vet, du får det alltid inn igjen. I overskudd. Det er rett og slett uvurdelig. Og jeg vet jeg får det igjen en dag, hvis jeg trenger det…

Det er akkurat da du innser at dette virkelig er definisjonen av vennskap…

Det er en fantastisk følelse, og idag slo det meg. Det føles godt å være der, når en trengs som mest. Når man bare vet, at man er der for hverandre når det virkelig gjelder. Og når man kan være der å se lyset igjen sammen og komme sterkere ut på den andre siden. Å vite at man har bidratt til å tro på at”alt skal bli godt igjen, bare stol på meg”. 

Det følte jeg idag, og idag føler jeg meg verdifull- og det er en av de beste følelser jeg kan ha. Å være glad for å være en god venn, når mine beste trenger meg ♥︎

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *