TAKK FOR ALT KJÆRE CLEO

Mandag fikk jeg den tøffeste og mest grusomme beskjeden jeg har fått på så lenge jeg kan huske.

«Cleo har vært utsatt for den mest uheldige ulykken. Dyrlegen har avlivet henne.»

I ridehallen på Stall Bergan. I longen. Stille og rolig. Ett feiltrinn og kronbenet ble brutt rett av. En time etterpå, i en fjern tilstand, hører jeg ordene «…det var et valg jeg tok basert på hestens ve og vel. Dyrevelferd. Hun skulle ikke lide. Røntgen er foretatt. I andre tilfeller kunne man skrudd med bolter… Helt umulig i dette tilfellet… Det var ikke noe å gjøre»

Hvordan er det mulig… Det er så forbanna urettferdig.

For en uke siden fikk jeg videoer av Sara og Cleo som debuterte i 125 og hadde som mål å ri 130 før sommeren. De var så flinke sammen. Cleo har ikke vært så fin på flere år. Jeg postet på Instagram og skrøt av de to og gledet meg til å se de på stevnebanene. Tenkte på at jeg seriøst skulle få et føll eller to til. Den hesten er og vil alltid være, for god til å være sann.

Kjære Cleo…

Du kom til meg som bare en helt rå hest. Fem år, og bare tilridd som 3 åring. Oscar og Victor red deg til i Danmark, fordi avleren proklamerte til meg: «Denne hesten er som skapt for deg Madeleine. Jeg tar den opp til deg fra Tyskland, de rir den en måned og så skal du bare se…»

Jeg var så nervøs. Alle sto og så på. Du hoppet 50 cm som om det var en okser på 160 og jeg fløy av som en filledukke. Treneren min slo meg etterpå i hodet og sa jeg «var et fjols som ikke kunne ri, men den hesten skal du bare ha».

Siden den gang har du kastet hjertet ditt over på den andre siden for meg, i enhver situasjon. Ikke en eneste gang, så lenge jeg har hatt deg, har du stoppet. Du sto heller midt oppi hinderet, og du risikerte nesten et par ganger ditt eget liv, for å få meg på den andre siden. Jeg  var ikke klar for de større klassene, trodde jeg, men jommen om det eneste jeg gjorde galt var å ri feil. Jeg kunne alltid stole på deg.

(Det var den ene gangen du kastet meg av i vanngraven i Tørring. Det turte du rett og slett ikke. Men du løp ikke vekk, du dro meg opp og aldri har jeg sett en hest være så klengete etterpå. Du hadde så dårlig samvittighet og du ville helst klatre opp i lommen min. Gikk etter meg og pustet og prustet meg på kinnet. Det gikk ikke å være sint på deg. Du gjorde aldri noe galt…)

Men sint kunne du jo bli på meg. Da hoppet du opp i luften, levade-style som en ridehest i den spanske rideskolen. Det var fordi det var for hardt eller du ikke følte du var sterk nok. Jeg lærte meg å gå på kompromiss, fordi dagen etter viste du meg at du hadde du lært.

Du var ikke redd for noe som helst. Bortsett fra kuer. Og klippemaskinen -etter at jeg, og jeg beklager av hele mitt hjerte, klippet deg i bringen så du begynte å blø. Du fikk sikkert vondt, men du sto nå der og så på meg, og lurte på hva du hadde gjort galt.

Balou og du ble verdens beste venner, helt avhengige av hverandre. Sikkert en bjørnetjeneste jeg gjorde meg selv, men dere to var som to gamle damer. Uadskillelige. Dere fikk gå sammen og gjøre alt sammen. Balou sov i paddocken, du holdt utkikk. Du gikk ikke på hengeren før Balou var på. Når Balou ikke gadd å passet føllet sitt, så tok du over.

Du passet på alle. Du tok på deg rollen i enhver stall som alles vokter. Ingen gikk ut eller inn uten at du holdt telling. Hvis ikke ting var som de pleide, ble du stresset.

Når barna var i stallen sto du som en statue. Hvis jeg sto der pisket du gjerne vekk fluene med halen. Hvis barna var der, rikket du deg ikke en centimeter. De klatret på deg og krøp både under og over deg. Jeg tvilte ikke et sekund på deg, da jeg slang Vida opp og slapp dere løs. Du travet frem i den mest gyngende trav og la hodet pent til bittet og gjorde det så lett som mulig.

Når Noah spraket deg frem som femåring og ropte «FORTERE», stoppet du bare opp. Det fikk være grenser for iver på disse små.

Clear Skye var navnet jeg gav deg, du hadde bare et nummer når du kom fra Tyskland. Det minte meg om din far, Clearway. Som også er far til mange kjente hester som går i toppsporten.

Jeg tenkte på at himmelen ble så klar og fin for meg fra den dagen du kom inn i livet mitt. Så du kledde det navnet. Og du har lært meg alt jeg kan på en hesterygg. Det å stole på meg selv, å se på livet fra andre perspektiver og å ikke være redd for å kaste meg ut i nye ting.

Selv når du ikke kunne noe som helst, lot du meg lære deg og deretter lære alle andre.

Jeg har utdannet deg helt selv, og tar det til meg som et stort kompliment når anerkjente trenere og ryttere sier du har vært den perfekte læremester. Fordi du kunne alt.

Du fikk baby-Calle, Clear The Way, i Danmark for snart tre år siden. Du fikset alt selv på beitet om natten. Plutselig sto han jo bare der. Verdens vakreste lille hingst. Og som snytt ut av nesa på deg. En tøysete fyr, med mot og bein i nesa. Idag står han på Katrinelund i Danmark, og blir av Ib Kirk betegnet som den snilleste unghesten han noensinne har hatt på stall. Alt de gjør med deg, er som med din mor. Det er som om du har fått beskjeden fra Cleo om at vi «mennesker er faktisk ikke så dumme, så vær nå grei og gjør som de sier».

Hoppe kan du også, det ser vi alle sammen.

Det er en mager trøst, men det er noe som lever videre og det har jeg nå, mer enn noensinne tenkt til å holde fast i. Han skal få en skikkelig utdannelse.

Jeg kommer aldri til å glemme deg Cleo. Du forsvant fra meg altfor tidlig, og på den mest urettferdige måten. Vi skulle bli gamle sammen. Du skulle få leve et langt liv, du har ikke fortjent noe mindre. Nå håper jeg du har masse kule kompiser å leke med som du kan passe på. Jeg håper du spiser epler fra trærne og kanskje har en venn som passer på deg så du kan slappe av i solen. Hvis det finnes mennesker der du er, så håper jeg du har en som elsker deg like høyt som alle vi her nede på jorden gjorde.

Himmelen har fått en ny stjerne. Og hun skinner sterkest av dem alle… Takk Cleo, for alt du gav meg og alles liv du beriket.

Til deg kjære leser. Husk nå, å ta vare på alle stundene du har med din kjæreste venn. Du vet faktisk aldri når du bare vil ha minnene å lene deg på og ikke lenger en trofast, bløt mule eller en god man å holde seg fast i.


1 Comment

  1. Nei så utrolig trist å lese:( Fineste Cleo, kondolerer så mye <3

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *