HVORDAN GIKK DET MED CALLE?

For snart to måneder siden var jeg og besøkte babyhesten på Katrinelund, han har jammen vokst seg til skulle jeg se og blitt en liten utgave av sin vidunderlige mamma. Så kul og snill og lett å ha med å gjøre. Men ganske tung i rumpa fikk jeg fort høre. En uke før vi kom ned var de satt i trening og siden den gang var han ganske seig å få i gang- «He´s lazy!» – sa de. Så tok vi han i ridehallen for å løshoppe og da var det en annen hest plutselig. Hoppe kan han ihvertfall.

Når jeg kom hjem så gikk det noen uker og jeg fikk en mail om at han gikk så utrolig fort tom for energi og om det var ok for meg at det ble tatt en blodprøve. Selvsagt var det det, og så var det bare å vente på svar.

Da dyrlegen ringte med svarene begynte jeg bare å gråte, det sto ikke bra til. I følge blodprøven hadde han knapt røde blodlegemer og med de verdiene var det egentlig utrolig at han orket å stå oppreist, ihvertfall at han gikk på trening! Det var med et ganske tungt hjerte og rimelig blodskutte øyne at jeg sendte han til Højgaard for å gjøre en full sjekk og for å finne ut av hva som var galt. I verste fall var han alvorlig syk og kom til å måtte avlives. Så jeg ba rett og slett om et julemirakel og deres kryssede fingre.

Det må ha hjulpet tror jeg! Men det som ikke burde skje noensinne – det skjedde faktisk. Ca ti dager etter første blodprøven ble tatt, tok de nye nede på Højgaard for å sjekke om verdiene hadde endret seg. Resultatet sjokkerte kan man si, de viste helt normale verdier. Så da tok de en prøve til og samme igjen.

Det viser seg at laboratoriet i Tyskland har forbyttet prøver med en annen hest!! Det burde jo ikke være mulig… Men sånn i ettertid tenker jeg bare – det er jo mennesker, vi gjør jo feil alle sammen.

Så da var det bare å finne ut av hvorfor han gikk så fort tom for energi, og etter å ha gjort både skylleprøve av lunger og laktattester i hardt arbeid osv viser det seg at det var det jeg først mistenkte – han er rett og slett bare i full vekst!!

Snakk om å gå fra fortvilelse til lettelse. Jeg fikk tatt bilder av både ben, rygg og nakk i samme slengen og der er det heller ikke noe å utsette på. Så det vil si at det feiler faktisk ikke Calle noe som helst!

Foreløpig er ikke planen helt klar for hva som skjer med han utover annet enn at treningen blir litt modifisert, han får intervalltreninger og litt mer fri enn de andre i hans kull. Så det er litt mer leking i sandkassa med de andre ungene for han inntil voksesmerter gir seg og energinivået øker.

Takk for alle gode tanker og støttende ord – jeg velger å tro at det hjalp!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *