ER DET IKKE PÅ STRAVA, SÅ HAR DET IKKE SKJEDD

Når jeg begynte å løpe ble jeg utstyrt med en løpeklokke og fikk beskjed om å laste ned løpe-appen  Strava.

Strava er en veldig fin app på mange måter. Sammen med en puls-/GPS klokke, feks fra Garmin, kan du laste opp alle dine aktiviteter og sammenligne utviklingen din fra gang til gang. Fremgang, tilbakegang, tempo, puls, distanse. Samtidig er det veldig motiverende å se at man kommer i bedre form, man pusher seg selv litt ekstra på noen turer for å slå den gamle osv.

Löplabbet hadde et veldig morsomt innlegg for ikke lenge siden; «Strava OCD, den nye løpeepidemien» Der tror jeg mange vil føle seg veldig truffet – utrolig morsomt! Det er spot on om hvordan man noen ganger tilrettelegger sine aktiviteter for at det skal logges på Strava.

Les den HER (Tror du må logge inn for å lese)

Men det har blitt til en grei obsession også, det er baksiden av medaljen. På både godt og vondt. Og i mitt tilfelle igår, en grei blanding av hysterisk og fjollete dumt!

Jeg fikk nemlig virkelig føle besettelsen på kroppen, this is some SERIOUS SHIT! Jeg løp en av mine favoritt-turer til Sandungen fra Vestmarkssetra, Minnie og jeg gav alt vi kunne på isen oppover. Det gikk fort, til tross for at jeg ikke har skaffet meg piggsko (der må jeg legge inn litt skryt av Hoka Mach skoene mine – de sitter utrolig godt fast i underlaget selv om det er glatt!) Vi løp helt opp til toppen, stoppet for å ta den «obligatoriske» selfien og så ga vi bånn gass ned. Det var flere anledninger der jeg holdt på å stupe ut i snøfonner, det er ikke lett å løpe i skumring på isen!

11 kilometer ble det og klokka ble stoppet i det jeg svevde inn mot bilen. – Lagre løpetur først, så varme seg mens den laster opp. Tiden gikk, jeg satt der i sikkert fem minutter og ventet før jeg kjørte hjemover. Ingen during på håndleddet. Ingen løpetur ble synket med klokken… Litt utpå kvelden kom desperasjonen snikende. Det er noe som heter: «Hvis det ikke er på Strava, så har det ikke skjedd». (Så til alle dere som trener/løper og ikke logger det på Strava, too bad, helt bortkasta!)

Det viser seg etter et kjapt søk på nettet at både Strava og Garmin er nede. Så da er det bare å gå i seng mens man for lengst har begynt å tro på at den løpeturen faktisk bare har vært en drøm.

Jeg måtte selvsagt dele min frustrasjon på Instagram, og takket være det fikk jeg nå noe ro i sjelen – jeg var ikke alene viste det seg, men alikevel!

Og idag kom den O store forløsning, skjermen på telefonen viste «YOUR RUN IS READY TO VIEW» Thank you Jesus, det var ikke bare i mitt hode!!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *