DRØMMEN SOM GIKK I OPPFYLLELSE

Vi er her! Jeg måtte klype meg i armen første dagen vi satt på hesten – da slo det meg at dette har jeg drømt om i over ett år og nå er jeg her endelig. 

Vi landet i Arizona etter litt flyforsinkelser fra London pga en trapp i skroget på flyet, men det gikk fort å fikse – dvs de fant et nytt fly og vips så sto vi og ventet på taxi i Phoenix. Vi hadde en natt på hotell i Mesa, og en smule desorienterte etter jetlag sovnet vi fort (og våknet sikkert fire ganger før solen sto opp!). Ettersom vi først skulle bli hentet av Eirik i 19 tiden, hadde vi planlagt en dag ved poolen før Bootbarn og middag på Hooters. Vi brukte fire timer(!) på Bootbarn og kom ut med ny hatt, boots, jeans, noen t-sjorter og diverse stæsj, fiks ferdig til å reise på ranchferie! Men da var det også godt å slenge seg ned i solen med en øl og fried pickles.

Etterhvert kom Eirik og resten av reisefølget og vi hoppet i akkurat den bilen jeg hadde sett for meg – en gammel GIGANTISK truck. Tre timer senere kunne vi innkvartere på rommet. Vi la oss og sovnet fort, drømmende om dagen som ventet.

Det er plass til ca 10-12 gjester på ranchen (vi er 11 her nå fra Norge) og alt er i god, gammeldags westernstil. Du har alt du trenger her og godt er det, fordi det er så langt inni villmarken som du kommer – én time fra nærmeste butikk! Ettersom Yvonne og jeg ikke spiser kjøtt, så er alt ordnet så vi ellers har det som passer for oss. Det er simpelt, men luksusen finner man i opplevelsene, hestene, utsikten og øyeblikkene som er brent fast i minnet for alltid.

Vi våknet til sol og 30 grader og startet dagen med en skikkelig cowboy frokost og kaffe med de andre gjestene før vi fikk utdelt hver vår hest. Mena heter hesten «min», en blanding av Haflinger (artig sted å finne en Haflinger!) og Quarter, en skikkelig dame med mye meninger. Passer meg fint! Så fikk vi hjelp til å sale opp og så bar det avgårde på første turen over prærien og over flere fjell på 13-1700 meters høyder. Eirik er så flink til å fortelle historier og kan så utrolig mye – vi rir faktisk hver dag i fotsporene til både Apache indianere, de gamle Cowboys og Wyatt Earp. Man blir ganske ydmyk når man tenker over hvor mye historie som ligger i den jorda vi nå rir på hver dag…

Igår dro vil til Tombstone som er det best bevarte (og kanskje den eneste?) i USA etter den tiden da ponnieskspressen red og Wyatt Earp og Doc Holiday styrte vesten. Senere på ettermiddagen kjørte vi innom spøkelsesbyen Lowell før vi dro videre til grensen mellom USA og Mexico for å spise taco i Naco (!)

Når jeg sitter å skriver nå har vi har akkurat kommet hjem etter den etterlengtede overnattingsturen. Vi har ridd i fire timer en vei for å komme til camp på ca 1900 høydemeter. Der lagde vi bål og fant soveplassene våre under åpen himmel. Middagen lagde vi selvsagt på bålet og fortellinger og historier satt løst mens flammene knitret og coyoter ulte bare noen hundre meter unna. Når vi endelig la oss til å sove, var det under en stjernehimmel som jeg kan garantere at du aldri har sett i hele ditt liv… Ganske sykt å sovne mens stjerneskuddene suser rett over hodet og prærieulvene hyler i kor. Men jeg har aldri sovet så godt ute i hele mitt liv…

Nå er det natta fra Little Ranch Weberg. Imorgen skal vi kjøre hestene i henger til nabogården for å teste barrel racing på arena!

Ja, i tilfelle du ikke fikk det med det – dette er drømmen min som gikk i oppfyllelse!

(De aller fleste bildene er tatt av Yvonne, takk for det! Følg henne på Instagram HER, hun legger også ut MASSE fine bilder og oppdateringer på Story!!)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *