JEG BYTTET UT HEST MED HUND

Jeg fikk en melding på Instagram for noen dager siden; Har du sluttet helt å ri?

 Og så slo det meg. Ja. Det har jeg. I hvert fall ser det ikke ut som om jeg kommer til å ha noen”karriere” i salen på noen år fremover. Kanskje det blir en Oslo Horse Show Challenge på meg et tiår i fremtiden!

Nei, det har dessverre slått meg – ikke har jeg tid og ikke har jeg råd. Calle står fortsatt hos Ib på Katrinelund. Han skal snart inn og ordnes og vurderes til om det kan være noe hingste emne. Det tror jeg ikke han blir, så da blir det klipp-klipp og så inn igjen for tilridning til våren! Spennende å se uansett, fin blir han, det garanterer jeg! Men så skal han nok selges etterhvert… Regner jeg med.

Balou er til salg fortsatt, vanskelig å finne den rette for henne. Litt mer oppdatering rundt henne kommer! Hun skal ihvertfall på nye eventyr om ikke lenge forhåpentlig. Og Cleo er fortsatt i gode hender hos Izabell i Sandefjord. Jeg savner de alle sammen hver dag…

Og jeg? Jeg har endelig fått meg hund! De som har fulgt med på Instagram, ser det er mye av et spesielt sort vesen. Nemlig fine, fine Minnie. Snakk om å falle HELT pladask! Hun er som en firbent utgave av meg selv; morsom så klart, alltid i godt humør, litt lat og selvsagt veldig klok! Fjollete og ikke minst veldig kosete er hun også. Hun raper og snorker og grynter mer enn en liten gris. Hun legger ut på lange løpeturer med stor entusiasme og barna elsker henne og vice versa. Hun er ikke blitt helt min ennå, ettersom hun fortsatt eies av oppdretteren. Men jeg skal ha henne på fôr, og så blir hun forhåpentligvis min egen til slutt!

Nå har vi begynt på “På Plass Hundeskole” i Asker av alle ting også. Kjempe artig! Målet må bli å utdanne en fin hund, og kanskje drive med det som en hobby etterhvert. Det er ikke det samme som å dra på seg ridestøvlene og tre på seg hjelmen, men givende er det, nå som hestene ikke er en del av dagligdagen lenger.

Jeg savner hestene mine og jeg savner hestelivet… Hvordan kan jeg ikke det liksom! Jeg utelukker ikke at jeg en vakker dag finner meg selv tilbake i salen, men foreløpig får jeg masse hest, ridesport og inspirasjon igjennom jobben min. Og så jeg gleder meg IHJEL til Kingsland Oslo Horse Show i oktober!

Da skal jeg rundt å spane etter fine hestefolk i Kingsland outfits- hvis vi sees, så håper jeg at jeg kan lure til meg noen bilder av dere! 

Jeg driver fortsatt å tenker på hvordan jeg skal legge om denne bloggen da, kan ikke lenger late som om dette skal være noen stor hesteblogg. Men inspirasjonen kryper tilbake sakte men sikkert hele tiden om å skrive igjen.

Det skjer masse på alle kanter for tiden, så mye å tenke på og skrive om. En status oppdatering på ♥︎-fronten for eksempel!! Det er deilig å være forelska, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Smilet går nesten rundt hele hodet om dagen!! Spennede ting som skjer på jobb også! Og så har det blitt litt skader som satte løpingen på et foreløpig hold (selv om jeg fullførte Xtreme Eidfjord for et par uker siden!! 24,9 kilometer over Hardangervidda du, SLÅ DEN!!)… Så ja, heng med!!

Fortsatt god helg!!

Ellen, Ilona og meg før vi løp Xtreme Eidfjord Maraton!
 

VALGET ER TATT…

Balou skal selges… De ordene hadde jeg aldri, ALDRI, trodd skulle komme fra min munn. Hadde du spurt meg for to år siden hadde jeg ledd skikkelig høyt! Men, aldri si aldri gitt…

Det er nok mange som har klødd seg i hodet og undret seg over hvorfor jeg har valgt å beholde så lenge som jeg har gjort når jeg egentlig ikke selv har hatt tid eller økonomi til det. Det er fordi jeg er for sentimental, fordi jeg elsker virkelig Balou. Hun har vært det meste krevende, levende vesenet jeg har hatt med å gjøre fordi hun har satt min tålmodighet på prøve, utfordret min selvtillit og ikke minst har det vært til tider tungt å eie en så dyktig hest som ikke blir brukt til sin fulle kapasitet. Men hun er en venn, og hun har også fått fram de beste sidene i meg. Stahet, humør, selvkontroll, stå-på vilje og ekte glede over mestring.

Nå har hun stått en lang stund hos Pia, Fanny og lillesøster Selma som alle sammen har knyttet seg til henne og høstet sløyfer. Fanny har gjort en formidabel jobb, og rir henne slik Balou fortjener å bli ridd. Med selvtillit, mot, overskudd og rutine. Akkurat som Balou trenger. En å stole på.

Nå har dagen kommet, og jeg er sikker på at dette er riktig selv om det river i hjertet mitt. Jeg er selvsagt glad for at jeg får velge eier, hun fortjener kun det beste og jeg vet hva hun trenger… Er det kanskje deg som er Balous nye makker? Eller kjenner du noen? Så DEL GJERNE

Annonsen finner du HER

 

HVA ER DET DU LØPER FRA?

Som barn løp jeg hele tiden. Helt fra jeg så vidt hadde lært meg å gå. Jeg løp til naboen, til skolen, til trening, til butikken. Spiller ingen rolle hvor jeg skulle, det gikk i full fart-løpefart. “Ro deg ned og gå!” fikk jeg beskjed om, men det var ikke mulig å stoppe meg. Etterhvert som jeg rundet syv, gikk det fra hurtig trav, til galopp- en gang hestejente, alltid hestejente.

Som ungdom løp jeg trøbbel i møte. Jeg var nok i overkant utagerende, ikke noe kriminelt skal sies, men jeg gjorde for det meste som det passet meg. Jeg hørte helst ikke på de voksne heller. Selv om jeg har fått en alvorlig samtale med sjølveste politisjefen midt i tenåringstiden. Ikke at han var veldig sinna på meg, det var heller en vennlig/streng måte å be meg revurdere løypa jeg var på. Og det gjorde jeg.

Som voksen har jeg også løpt mye. Men gjerne helst fra problemer og bekymringer. Ikke i ordets rette forstand, mer metaforisk. Jeg har ikke kommet særlig langt med det, som de fleste vet- alt tar deg igjen før eller senere. Så hvis det skal hjelpe med løping, må man heller løpe noen runder med seg selv og skifte tankespor. Det har jeg også klart, med varierende hell. Sånn er livet, det er veldig kjedelig å løpe på en sti som går rett frem!

Nå har jeg begynt å løpe på en helt annen måte. Altså, nå løper jeg faktisk. På beina. Fysisk. Med fart på og vind i håret! Og jeg hadde aldri trodd at så mange problemer kunne løses ved å løpe! Spiller ingen rolle om man løper kjempesakte eller sinnsykt fort, man blir veldig klar i hodet av det! Jeg har oppdaget at det er tre aktiviteter som gjør at det står stille. Når jeg rir, når jeg kjører brett og nå også når jeg løper. Og hjernen min gir meg stort sett aldri fred, så det er ganske deilig!

Det var for ett år siden at jeg begynte. Da løp/gikk jeg alt fra 2-4,5 kilometer. Det var bare så vidt jeg kom meg fremover og det føltes som evigheter kom og gikk. Men, hold deg fast- for en uke siden løp jeg min første halvmaraton distanse. 21,1 kilometer! UTEN STOPP!!! Og uten å DØ! Det er det mest intense og voldsomme jeg har gjort i hele mitt liv… (Kanskje etter å føde barn) Snakk om å presse seg til det ytterste av hva jeg trodde jeg kunne klare. Jeg hadde nok ikke klart å holde motivasjonen like høyt oppe hele veien uten selskap- “Er det gøy?!!” ble jeg spurt underveis, noe sarkastisk. “Ikke f**n!”, tenkte jeg, men ikke om jeg skulle gi meg heller. Etter det hele var over fikk jeg en lykkerus som jeg ikke kan beskrive. Og ja, det er nesten så det høres ut som jeg juger. Men det er sant. Det var faktisk kjempegøy!

Jeg skal ikke akkurat påstå at det er noe kall jeg har fått. Men jeg skal i hvert fall ikke slutte nå! Og så må jeg jo se om jeg blir motivert til å teste formen i en konkurranse etterhvert. Vi får nå se!

Nå skal ikke dette bli “Maddis, en løpeblogg”, men jeg holder på å legge om litt her. Faktum er jo at jeg nesten ikke holder på med hestene lenger. Ikke har jeg tid og ikke har jeg råd. Cleo og Balou er i full fart ut til nye ryttere, forhåpentlig veldig snart, og Calle går jo bare og spiser seg tjukk og stor i Danmark. Hest kommer alltid til å være en del av livet mitt, men skal jeg komme i gang med blogging igjen, blir jeg visst nødt til å dele litt av det andre spennende/ikke-spennende (det må dere avgjøre om det er!!!), som skjer i livet. Så får vi jo bare se hvordan det går. Håper nå du vil henge med meg videre uansett! Og fyr løs med spørsmål eller tanker eller idéer om du har, jeg kommer ikke til å slutte å høre på dere, bare fordi jeg løper fra dere. Hehe!

Fortsatt god kveld!

 

JEG VANT EN JAGUAR!!!!

Du trodde kanskje ikke det var mulig du heller, å vinne på sånne konkurranser? Men det er det altså, det kan jeg skrive under på!!

Jeg delte forøvrig innlegget med min store lykke på min private Facebookside, og har en følelse av at kanskje omkring 30 % av de som kommenterte og gratulerte meg, trodde jeg faktisk vant en Jaguar F-Pace til odel og eie! Jeg tror muligvis mine STORE, BRÅKETE BOKSTAVER om at jeg VANT, “overdøvde”selve teksten omkring detaljene. Men det gjorde jeg nå altså ikke, så da er det ihvertfall oppklart. Selv om realiteten er NESTEN like fet!

Jeg var nemlig med i Insignia sin sommerkonkurranse på Facebook, om å vinne en Jaguar F-Pace i en uke pluss 10.000 kroner til ferien! Jeg som ikke har vunnet noe sånt før i hele mitt liv, datt jo faktisk fysisk av stolen når jeg skjønte det! (Jeg lyver nå, jeg satt i bilen og datt ikke ut av stolen, OG BILEN STO PARKERT, men jeg begynte å gråte- og det er IKKE løgn!).

Jeg har sittet litt i samme predikament som i fjor; hva skal jeg gjøre med barna i sommerferien. Jeg har nemlig ikke sjans til de store utskeielsene (les: SYDEN!!)! Men det klager vi ikke over, og tenkte over hvordan vi kunne komme oss til Danmark for å besøke gamle venner. Og så kom Insignia og reddet hele ferien!

Så vi skal, i ordets definitivt rette forstand, CRUISE nedover Sverige og over til Danmark. Og vi skal på Lalandia og vi skal til Fårup Sommerland og vi skal til både Silkeborg og Aalborg og treffe de vi savner så ofte. Og sist men ikke minst, besøke Cash og Calle som koser seg på sommer gress på Katrinelund!

Ha en deilig dag i solen! ♥︎

Her er noen forholdsvis nye bilder fra hingsteflokken på Katrinelund

 

SKAL, SKAL IKKE?

En av mine største drømmer her i livet er å bo på en liten gård hvor jeg kan ha Cleo og Balou og kanskje ha noen unghester. Drive med litt avl som hobby og egentlig bare få muligheten til å drikke morgenkaffen mens jeg ser utover jordene hvor hestene går og gresser mens solen skinner i duggfrisk gress (poetisk??!). Altså, hvem er det som IKKE synes det høres ut som det mest fredelige og idylliske scenarioet noensinne??

Jeg skal jo ikke kjøpe det her, med mindre jeg vinner i Lotto selvsagt!! Og jeg trenger bare 3 millioner danske!! Det har jeg faktisk gitt opp, lenge før jeg i det hele tatt begynte å tippe. Men litt dagdrømming er lov! Og Danmark er jo også litt mitt favorittland etter Norge, ihvertfall når det kommer til å ha hest.

Tenker jeg hadde startet med å totalrenovere stallen, så fikset en skikkelig bunn i ridehall og utebane og til sist snekra sammen en god løsdrift. *drømmedrømme

God helg og håper dere får feiret en deilig St. Hans aften!

Link til hele annonsen HER

 

“JEG SYNES DU SÅ LITT VARM UT…”

Denne turen er for evig stuck i minnet. Den dagen Cleo var mer freidig enn hun hadde vært i sitt liv. Og så var hun jo egentlig bare ekstremt ukonsentrert. På oppvarmingen var hun voldsomt irritert over alle fluene, og de skulle selvsagt følge oss inn på banen. Det resulterte i at hun nesten ikke så det første hinderet i frustrasjonen. Deretter ble det hele bare en oppvisning i “Madeleine som blir sur og setter hesten på plass”. Selv om det ikke ser sånn ut. Faktisk ikke i det hele tatt, selv om jeg var sint altså!

Men! Jeg hadde ikke forutsett at hun skulle stoppe på vanngraven! Selv om jeg ble advart. Mange hester har valgt å si nei takk på vanngraven der før, men jeg trodde jo vi klarte alt jeg. Resultatet ble hån og vitsing fra trener resten av dagen. At min nye ridebukse, som selvsagt ble gjennomsiktig, også ble ødelagt av malingen i vannet. (1899,- hadde den kostet meg uken før!), stående applaus og en kald og stusselig biltur hjem i bare undertøyet.

Se og le!

 

KONTAKTANNONSE

Som i gode gamle dager, legger jeg ut en kontakt annonse i håp om å få skikkelig napp. Det er jammen godt man slipper å legge inn slikt i avisen lenger, for så å vente i ukesvis før det kanskje dumpet et brev (et BREV!!) ned i postkassen!

Men altså, dette er nå selvfølgelig ikke en kontakt annonse for meg, hehe. Men derimot er det en for Balou.

Fanny og hennes vidunderlige familie, har hatt Balou nå i godt og vel et halvt år. Det har gått kjempefint, og Fanny har gjort noe jeg vil kalle underverker for den lille hesten. Hun er som hun er, Balou altså, og sånn vil hun nok alltid være, men Fanny har utvist både viljestyrke og mot, og idag flyr de over det ene store hinderet etter det andre og til og med lillesøster Selma har hanket inn et par rosetter!!

Dessverre (for meg!), så skal det neste året gå til innspurt på videregående for Fanny og ikke minst kommer det en langt russetid også. Så derfor har vi i enighet valgt at Balou må hjem. Men siden jeg fortsatt ikke har tid, så må jeg starte leting etter en som har lyst til å ta over for Fanny. Det er snakk om fra 1 august.

Deg jeg leter etter: Du er minst 16 år og har god erfaring (er du under 18 ønsker jeg å vite det er gode foreldre som backer opp!) Du må ha masse rutine, Balou er ikke en hest for de uerfarne. Og gjerne en god trener som du trener for regelmessig. Bortsett fra det er det nesten ingenting jeg krever (les: jeg krever ALT, men det finner vi ut av!!)! Vil du tusle rundt i meterklassene, så er det helt topp, men har du mål om høyere er det også helt fint. OG hun kan flytte til deg der du er, såfremt vi blir enige!

Hun kan gjerne komme til Danmark igjen, hint hint, til mine danish friends!! Hehe, del gjerne!

Hvis du er interessert, send meg en mail på madeleinekjelling@gmail.com

Se bilder og les mer om Balou HER, HER, HER eller sjekk ut Instagram for bilder.

 

NRK SUPER, SKJERPINGS…

Screenshot fra NRK Super´s Instagram

OPPDATERT: NRK Super har heldigvis valgt å slette innlegget!

Jeg anser meg selv som litt ekstremt over gjennomsnittet opptatt av dyrevern, og ønsker at alle dyr skal leve et trygt og godt liv. Kort fortalt. Jeg kunne lagt i vei videre om de ene og det andre, men de fleste av dere som har lest min blogg en stund vet hva jeg mener. Og dette gjelder alle dyr, selv om hest selvsagt står mitt hjerte aller nærmest. Jeg har akkurat scrollet igjennom Instagram, og på NRK Super sin side ligger det et bilde med en tekst som får huden min til å krype og tårene til å velle opp.

NRK, hva i alle dager? Når deres ansvarlige for Instagram ikke selv kan se hva som er feil med dette bildet, hva med å lytte til alle kommentarer som er lagt igjen? Her har du masse hestejenter som følger dere, som er direkte sjokkerte og som i høy grad kan se at det ikke er NOE som helst søtt eller hyggelig. Ei heller har det noe som helst med dyrevern å gjøre, det denne mannen har gjort “for” ponnien sin.

Jeg bare dør inni meg av å tenke på at denne stakkars ponnien har hatt det slik hele sitt liv. Min egen tanke, bortsett fra at tyngden på stumpen må være grusom, ryggen til hesten har en enorm belastning og ikke minst, den bak-hoven? Men når jeg ser på kroppen og pelsen, (jeg er ingen dyrlege selvsagt, så her er jeg utenfor min ekspertise å uttale meg, men dog, litt sunn fornuft…) ligner dette en liten hest som har liggesår, høyst sannsynlig fordi den har for mye smerter til å holde seg på beina. Og en hest skal ikke ligge nede, den beveger seg naturlig i oppimot 21 timer i døgnet!! Kan ramse opp fler grunne også, men som hovedsak!

Nei, det var vondt å se. Dette er misforstått godhet, og sånne bilder burde ikke ligge på en side som barn og unge ser på og tror at er søtt og hyggelig. For det er det virkelig ikke. Dette lærer ikke barn god dyrevelferd, dette er bare egoisme.

 

THE DREAMER

De siste ukene har vi hjulpet min bror med å lage en kortfilm som han deltar med, i en konkurranse hvor han kan vinne masse fett film- og foto utstyr. Og resultatet har blitt til The Dreamer. En liten gutt som drømmer om å bli skihopper! Resultatet ble sykt fett, bare se selv- masse fantatsiske bilder fra Holmenkollen og fine vinterlandet her i Oslo.

Når jeg spurte Noah om han ville gjøre dette, ble han så glad og hoppet i taket over at denne kom til å komme på YouTube (åpenbart noe ungene er opptatt av for tiden…) og at han skulle få vist den for vennene i klassen sin. Og ikke minst drømmer han om at deres film skal vinne.

Så derfor håper jeg dere som vil se filmen, også vil stemme på filmen for oss! (og det kan man gjøre hver dag frem til den 1 april! Bare trykk på VOTE oppe i høyre hjørne over teksten!) TAKK!!!

Klikk HER for å komme direkte til siden og for å se hele filmen!

Og del gjerne videre!!

 

…OG HER ER BALOU!

Miss Balou. Queen B. En av en million. Det finnes mange superlativer som kan brukes for å beskrive den hesten, og hun setter spor og minner hos alle hun kommer i kontakt med. Fordi, som så mange andre hopper, har hun et sinn og en personlighet som ikke kan glemmes. Men det er vel en av grunnene til at våre hester blir så kjære i våre hjerter? Og derfor får vi også stor trang til å passe på de og sørge for de. Alle som en.

Balou var selvsagt, og har alltid vært, en form for bekymring. for hva hvis jeg ikke skulle ha henne lenger? Hvor skal hun da dra? Fordi hun har så mye kapasitet og teknikk, har hun vært et yndet objekt for potensielle kjøpere, og mange har nok tenkt tanken at hun burde vært i profesjonelle hender istedenfor hos meg. Og ja, det kan jeg sånn sett se meg helt enig i til tider, men kun fordi det hadde vært kult å se henne i de virkelig store klassene. MEN, sånn er nå ikke saken med 90%  av hestene som eies rundt om i verden. Stort sett blir de avlet og solgt til folk som deg og meg, de ikke-profesjonelle. Gode hester. Men når sant skal sies, hesten kunne ikke brydd seg mindre om den sto i hender hos Scott Brash eller Turid på Gol eller Madeleine i Røyken. Så lenge den blir behandlet ordentlig og får nok mosjon, utetid og fôr. Enig??

Det var en mindre digresjon der, men allikevel viktig å tenke på. Aldri hør på bedreviterne- hesten er din, og den har det bra hos deg. Og dere gjør hverandre glade, det er det viktigste! Ferdig med den saken!

Balou har kommet i kjempe profesjonelle hender nå ihvertfall. Hun har flyttet til verdens fineste familie i Sandefjord, og blir nå ridd og passet av Fanny og resten av familien Virik Moldestad. Igjen kunne jeg ikke funnet et bedre sted for en av mine kjære hester å være.

Fanny rir for Stein Endresen og har inntil nå hatt Balou og sin andre unghest stående fast på Stall Bergan. Nylig ble hestene flyttet “hjem” på gården deres som ligger i nærheten, og så kjører de til Stein for undervisning. En av grunnene som veide tungt for dette valget, var også at Balou ville komme inn i det beste systemet, etter min mening. Jeg har selv alltid beundret Steins måte å ri på og ikke minst hans vesen som rytter og hestemann. Og etter å ha sett treningene til Fanny og Balou er jeg hundre prosent sikker på at det er rett.

Balou er jo spesiell og en ganske krevende hest. Ikke en nybegynner hest. Hun har en tendens til å stoppe når hun blir usikker, og noen ganger har jeg beskyldt henne for å mangle “hjerte” for å hoppe. Men faktum er nok, at hun har hatt noen dårlige hopp, og hester fungerer ikke sånn at de gjør ting på pur F. Men der tror jeg, med masse tålmodighet, at Fanny kommer til å vinne hennes tillit. Fanny rir godt, og en av de viktigste tingene er at hun faktisk har et godt øye for avstander (blandt andre ting!!) Dermed gir hun Balou mange gode hopp, og setter mye inn i banken som jeg pleier å si, og da får man avkastning på sikt!

Hun blir pleiet og kost og pakket inn og gnidd på og smurt inn og gått med og luftet og kysset og klappet som den dronningen hun er. Og jeg er sikker på at hun tenker over selv hvor verdifull hun er, og hvor mye hun selv fortjener det! Jeg får også masse oppdateringer på hvordan de har det og hvordan det går, og er involvert, så jeg er alltid med! Takk Fanny og Pia for at dere er dere og for at dere sørger for at jeg er trygg på at min beste venn har det så godt! Dere er TOPP og jeg heier på dere og ønsker dere masse lykke til og gleder meg ihjel til å følge dere videre utover sesongen!

Jeg har nå ihvertfall plassert både Cleo og Balou de beste stedene, hos de beste folka og dermed kan jeg faktisk puste litt igjen, når som jeg ikke selv har økonomisk mulighet til å hverken holde de eller tid til å ri. Og da føles det faktisk godt å kunne følge med fra sidelinjen!

Spørsmål? Fyr løs!!

Fant forresten en gammel Ridehesten artikkel om da Balou vant kvalifiseringen til 4 års championatet i Tørring. Les det HER

 

CLEO, HVOR ER DU NÅ?

Jeg tenkte jeg skulle dele litt mer omkring hvor hestene er og hvordan det går og planer for de osv. Så da starter jeg like så greit med Cleo.

Dere som har fulgt med en stund har jo skjønt at dette ikke har vært lett for meg, og derfor tok det meg lang tid å finne “den rette personen”. Men det fant jeg til slutt, og jeg kunne faktisk ikke hatt det bedre med det hele. Cleo er nå trygg og blir passet som den dronningen hun er.

Charlotte heter hun som har “fått” Cleo, og hun holder til i Ås. Det er jo sånn sett nærme meg, hvilket vil si at jeg kan reise dit på besøk akkurat når jeg vil. En av de tingene som jeg “falt” for ved Charlotte, var at hun selvsagt viste stor interesse for Cleo, men også at hun brukte mye tid på å fortelle om seg selv og hadde fornuftige mål. Samtidig spurte hun meg masse om hva jeg så for meg, og hele tiden hatt full respekt for mine ønsker og meninger. Så etterhvert som tiden har gått, har dette gjort at jeg slapper 100% av med at hun skal være i en annens hender.

Charlotte er en amatør rytter, akkurat som meg, og som lever og ånder for hest og ridning. Hun bruker masse tid på å legge opp smart trening og tenker ikke på annet enn hestenes velferd. Da Cleo fant ut at hun ikke trengte å løfte beina for smeden, ble hun redd og trodde ikke helt på meg, når jeg sa jeg var “sikker” på at det ikke var noe galt. Så jeg måtte ut der og vise henne! Men heller litt mer bekymret enn ikke i det hele tatt. Jeg skjønte jo med en gang at dette var noe Cleo hadde fått for seg at hun kunne slippe unna med. Jeg mener, hvorfor løfte beina når man kan la være? I know that horse!! Ikke noen låsninger eller farlige sykdommer der med andre ord. Selv om folk skal mene alt mulig, og man lett får griller satt på plass. Sånn er det over alt.

Charlotte har en hest til, rake motsetningen til Cleo. En skikkelig sprellekopp, så hun får litt å stri med, da hun må tilpasse seg hver hest, hver dag, hver ridetur. Men sånt blir man bare bedre av mener jeg, hvis man kan nullstille seg mellom hver gang. De har også en trener som virker veldig fornuftig, så da kan det nesten ikke bli bedre!

Per idag rir de 1 meter og 1,10 klasser og gjør det kjempe fint. De har ikke dårlig tid og bruker fortsatt tid på å bli vant til hverandre. Men de har masse planer fremover, så jeg gleder meg masse til å følge de videre. Blant annet skal de til Bækgaarden til sommeren, så DET blir spennende. Min gamle “bakhage”, Danmark.

Så det var litt om der Cleo er, selv om jeg savner henne hver dag, så er jeg helt trygg på at hun har det bra og det er faktisk det eneste som betyr noe!

Ps. Charlotte, jeg fikk en melding fra selveste Heidi Skar som skrøt av både deg og Cleo etter helgens trening. Så der fikk du den! Surprise!! Og du, takk for at du passer så godt på. Jeg ønsker dere begge all hell og lykke og jeg heier på dere!!

Her med trofast hestepasser og kjæreste. Verden trenger forøvrig flere kjærester som Charlottes Håvard 🙂
 

På gjensyn, Cleo og Balou…

16839331_10158185285880487_379024447_n

Det er ikke farvel, men på gjensyn. Like vondt og trist for det…

Tiden har kommet for å sette en strek, et punktum. Og det betyr å dele med dere, hvilken avgjørelse jeg har tatt og hvordan ting ser ut for tiden. Og det er jo ikke rent lite heller!

For noen måneder tilbake tok jeg den vanskelig avgjørelsen, å gi fra meg hestene. Akkurat det jeg var mest redd for, når vi skulle flytte fra Danmark, skjedde. Jeg innså at det er umulig for meg å drive med hest på samme nivå her, som der. Det er utrolig mange faktorer som har spilt inn. Alt fra økonomi, kompetanse, avstander, tid, miljø osv. Da jeg hadde tre hester der, betalte jeg omkring 10.000 i måneden for alle sammen PER MÅNED!! Og da snakker jeg oppstalling med full pensjon, undervisning og stevner. For å drive aktivt her må man vel, pluss/minus, ut med det for én enkelt hest. Hvis du er heldig!

Jeg har ridd for både landslagsryttere og 7 års utdannede beridere i Danmark alle årene, så beklager å si det-jeg har blitt ekstremt kresen. Når det er sagt, tror jeg at det å finne en underviser handler like mye om å finne en som kan formidle og som har et godt øye og god kjemi med både deg som rytter såvel som hest. Ikke nødvendigvis en skikkelig berider utdannelse. Jeg er sikker på det finnes mange av de. Men så langt kom jeg heller ikke… (Og det er ikke det samme å kalle seg selv berider i Norge etter kurs her til lands, som i Tyskland eller Danmark. NOT THE SAME!!!)

I Danmark, kunne jeg reise på stevne hver helg hvis jeg ville, hvor avstanden til det som lå lengst vekk ville vært på omkring 3 timer. Driver du med hest i Norge vet du at det ikke er på samme måte. Og her kommer selvsagt også tid inn. Jeg har to barn, full jobb og jeg ble skilt. Resten sier nesten seg selv.

Det har vært en veldig tung prosess, men jeg innså at å selge var utelukket. Ihvertfall i første omgang. Så jeg brukte LANG tid på å søke etter fôrryttere. Først ønsket jeg å ha de der jeg har hatt de, men det tok fortsatt for mye tid og Røyken er langt i fra verdens navle. Pluss at jeg ønsket at noen skulle ta i bruk Cleo og Balou sin kapasitet. Ikke minst fordi jeg ble lei meg av å se de to gå i løsdriften dag ut og dag inn uten å gjøre noe. Tipper de dreit i det, de synes livet var helt vidunderlig de!! Men i mine øyne, og slik jeg kjenner de, så trives de i aktivitet. Og jeg har alltid merket gleden fra de når vi har trent og de har vært i form. Så da falt valget på to forskjellige jenter, fra to forskjellige steder, i hver sin alder og på hvert sitt nivå. Som begge to passer perfekt til hver sin hest. Og jeg er ekstremt glad for å kunne bidra til at to satsende jenter, kan få to så fine hester å ri på. Skulle ønske jeg hadde hatt den muligheten når jeg var ung!

Så sånn er ståa! Jeg har veldig lyst til å dele mer om hvor de er og vise bilder og fortelle mer, men det får blir neste gang. Ble mye her også, etter så lang tid!! Ikke minst må jeg fortelle om hvordan det går med gutta, Calle og Cash, som jo etterhver er begynt å bli store, flotte karer!

Men ja,  det betyr vel på en måte slutten for Hestebloggeren!? Det kommer selvsagt ikke til å bli fritt for hest, hest er jo tross alt fortsatt best, men jeg får se hva slags vending denne bloggen tar og om jeg overhode har noe annet å by på som blogger når heste-livet blir lagt på hylla. Engasjementet for hest forsvinner nå ihvertfall aldri! Kanskje det bare er på tide med noe nytt, alt endrer seg. På godt og vondt!

Håper dere har en fortsatt nydelig søndag! Og har du spørsmål, så fyr løs ♥︎

SLIK ER DET Å ELSKE EN HEST

 

KNUSTE DRØMMER (OG BARNESYKLER) …

15027858_10157685265720487_6397742644988726613_n

Selv om jeg akkurat har pakket frem utstyret for å gjøre meg klar til sesongens første fjelltur, ble jeg allikevel tatt litt tilbake til mer “sommerlige” aktiviteter etter å ha fått påminnelsen av datteren min om da jeg træsha sykkelen hennes i sommer. Den står så fint i garasjen, med et meget bøyd hjul. Så da passet det egentlig perfekt å oppdage Bikester.

Ja, forresten, jeg vet ikke om jeg har skrevet om dette “uhellet” jeg? Altså da jeg dro hjem pokalen for verdens dårligste mor?! Det var i sommer og Vida, Noah og jeg skulle på tur. Vi hadde planlagt et par toppturer og vi skulle SYKLE. La meg bare si det slik, sykling ble det IKKE noe av. Når vi kom frem til campingplassen, etter å ha sjekket inn og jeg skulle kjøre til hytta, rygget jeg rett inn i en lyktestolpe. Er det muuuuuulig? Fordi syklene hang fast bak, så piper den ryggesensoren hele tiden, så da… Hjulene på både Vida og Noahs sykler ble helt bøyd. Og ikke minst lyktestolpen, Og så fikk jeg skikkelig kjeft og masse tårer. Så nå er det vel på tide å gjøre opp for seg!

Bikester er i hvert fall en ny satsning som sykkelentusiaster burde få med seg! Spiller ingen rolle om du er mosjonist eller proff. De har kjente, fete merker- de har alt fra barnesykler og el-sykler til triathlon og BMX sykler (og tilbehør, deler og klær). Også har de masse fete kampanjer og gir bort gavekort, rabattkoder og gode tilbud hvis du registrerer deg til nyhetsbrev.

Det er jo så sykt mange folk som sykler i Norge, så det kan definitivt hende at du kan finne en god julegave til kjærsten din der, klikk HER for å få gode julegavetips! Og jeg tror definitivt at jeg skal kjøpe ny sykkel til Vida der!

15109613_10157685266255487_7676210612207739421_n
Ikke veldig happy med mammaen sin…!
 

KALDT, GRÅTT, RÅTT OG VÅTT

15037152_10157649202525487_412960384054396966_n

Det er jo ikke lett å vite hvordan man skal kle på disse hestene, det er det samme år etter år. Like mye stress omkring hvorvidt hestene har for mye klær på eller for lite. Men nå i det siste har jeg slått meg veldig til ro etter å ha sett hestene gå ute i lange perioder av gangen. De har vel egentlig bodd ute fra april til 1 oktober. Ingen sykdom! Og de har fått felle pels og sette ny, helt uten min innblanding.

Cleo og Balou kommer inn om natten nå, men er ute fra  8 til 20 ca hver dag og Calle, Cash og Tarkan bor i løsdriften. Ute-gutta går nakne, men ser ut som to bjørner. Og de vet når de skal gå i le, og når de føler for å være ute. Det er utrolig med det, disse hestene er jo faktisk gode på å være hester når man lar de!

Cleo og Balou derimot har fått på hvert sitt 200 g dekken (fra Kingsland selvsagt), og her kommer litt reklame eller hva man skal kalle det. Jeg jobber jo med merket, så litt markedsføring må jeg drive med! Tenker at det er det de kommer til å gå med hele vinteren, fordi de ikke skal barberes. Det er vanntett, perfekt(og jeg mener PERFEKT passform!) og det er super teknisk med tanke på at de puster. Hestene kan være fjåsete i paddocken og bli svette, men lineren trekker fuktigheten og overflødig varme vekk, men fortsetter å isolere mot kulden utenfor! Kan anbefales! (Og kjøpes HER eller hos en Kingsland forhandler- hvis jeg har gjort jobben min skikkelig, haha!! )

14947904_10157649760300487_6104058781469976916_n
 

KINGSLAND OSLO HORSE SHOW

Skjermbilde 2016-09-30 kl. 10.48.28

Det nærmer seg med stormskritt, og jeg gleder meg masse! Jeg skal selvsagt være der hver dag, og skal ha møter med flere av mine kunder som forhandler rundt om i landet og så skal jeg hjelpe til på standen vår som i år skal drives av butikken Paddock som ligger på Røa. Hvert år har vi nemlig en partnerbutikk som representerer Kingsland på Oslo Horse Show. I fjor var det Høymyr Stall og Hesteutstyr og neste år blir det en helt ny butikk.

Men det blir kjempgøy og det er selvsagt et like spennende og tettpakket program i år som i fjor, med masse nasjonale og internasjonale klasser, clinics, underholdning og show. Sjekk ut hjemmesiden for å se det fulle programmet.

Men, jeg må nesten dele det her, fordi du kan nemlig vinne to inngangsbilletter, så hvis du klikker deg inn på linken under så er resten ganske lett. Vi trekker en vinner senere idag!

VINN BILLETTER TIL KOHS

Ellers tenker jeg å gjøre noe så kjempegøy som en spørsmålsrunde snart. Det har jo skjedd mye det siste året, og jeg har ikke akkurat vært aktiv her- så det kunne vært moro å svart på spørsmålene deres hvis dere har noen av de!

Det er fredag, og jeg gleder meg til helg! Jeg tar med meg barn og stikker til fjells! Hestene blir passet og ridd, så ikke noe kunne vært bedre!

 

BARNA MÅ BO UTE …

14523231_10157444643895487_1957742087035250490_n

…og det tenker jeg er helt greit, og ikke minst sunt. Hester er jo tross alt fra naturens side ikke skapt til å stå stille i en boks 12 timer om dagen. Og tenk, det finnes faktisk hester som knapt får komme ut et par timer per dag, noen aldri. Ville hester er vant til å bevege seg stort sett i alle døgnets timer og kan normalt sett kanskje være i bevegelse i opptil 19 timer av disse.

Jeg har bare min egen teori (Altså, mange har denne da(!), om at en hest i vekst må få være i fri bevegelse, ha et sosialt liv, få dekket de viktige vitaminene og mineralene og ly fra vær og vind. Alle sammen faktorer for å holde seg friske og sunne.

I fjor sto mine halvårs hingster ute stort sett hele vinteren med full vinter pels og hadde ikke antydning til en dråpe snørr. Ingen sykdom. Og de var ikke pakket inn i dekken heller. Eneste gangene de kom inn i stallen på boks var når temperaturen krøp ned under 20 grader. Og på et tidspunkt var det målt ned til 26 grader i Røyken!!

I sommer har Calle og Cash bodd ute sammen med onkel Tarkan og de ser så fine ut. De ligner ikke sånne halvannet år gamle hester som vokser ujevnt og ser ”rare” ut. Jeg vil påstå de ser utrolig harmoniske ut i kroppen og har gjort det mer eller mindre hele tiden!

Cash har fått ”krutt i kanonen”, men er fortsatt fin å håndtere, Calle er jo bare ungen ennå, men makan til deilig gemytt skal man lete lenge etter. Her forleden dag lå han ute på beitet og sov, og da klarer jeg ikke å la være. En hest som sover er så utsatt og når de bare blir liggende og er trygge når en kommer, så finnes det ikke noe bedre enn å sette seg ned å kose og kjenne på kjærligheten! Så det gjorde jeg! Lå vel oppå han i 20 minutter og slumret til slutt, før Cash kom og bare oss droppe latskapen! Jeg har lagt ut flere videoer på Instagram og Snap. Helt herlig!

Alexandra (som har kjøpt Cash) og jeg har nå bestemt oss for å beholde de som hingster til de kan fremstilles til kåring. Ingen av oss er interessert i å ha hingster egentlig, det er jo BARE pes, og vi har ingen planer om å drive avlsstasjon i Røyken! Men, med tanke på avstamming og fysikk per i dag tenker vi at det hadde vært spennende. Og hvis de ikke er gode nok, så er det BYE BYE manndom! Så det blir en del forberedelser å gjøre fremover, så mange gode blogg innlegg kan følge med det!

Takk for at dere fortsatt henger med meg! Det har vært et tøft år, med denne skilsmissen! Men jeg har det helt topp og alle er glade. Jeg er klar for å komme i gang med bloggen igjen, nå er overskuddet blitt større. Trenger bare litt tid!

(Og nå må jeg si at jeg ikke ANTE hvordan jeg skulle sette i gang med dette igjen. Fordi jeg kan liksom ikke komme med denne- NÅ SKAL JEG BLOGG IGJEN-frasen. Den er kjempe kjedelig! Men på en-to-tre, så var jeg jaggu i gang igjen!)

Og Ps. Kom VELDIG gjerne med forslag til hva jeg kan skrive om nå! Jeg har jo masse ting å dele etter hvert, men det har jo skjedd så mye så har nesten mistet oversikten selv! Fyr løs! Takk og ha en vidunderlig dag 🙂

14457328_10157444643900487_6591367243653580655_n14523224_10157444643905487_4350826669013845433_n
 

AKTIV FERIE PÅ VESTLIA RESORT

13619899_10157078605250487_5633418941870438932_n

Så har vi kommet hjem etter en uke med oppplevelser som vi aldri vil glemme. Slitne, men ekstremt glade og fulle av minner og inntrykk. Jeg er så stolt og imponert over mine to barn, som i løpet av en uke har gått to toppturer. Og ikke har de klaga én eneste gang. Først Gaustadtoppen, og så Prestholtrunden som går til toppen av Hallingskarvet.

Utgangspunket for denne siste delen av uken har vært på Vestlia Resort og Spa. Der har vi nå vært flere ganger, og tilbake skal vi garantert. Noah utbrøt i bilen: -“Mamma, kan vi være på Vestlia HELE neste sommerferie??” Jeg tror de er fornøyd.

Jeg hadde lagt opp til at dagene skulle ha forskjellige aktiviteter som man kan benytte seg av på Vestlia, og det ligger rett utenfor hotellet.

Første dagen var vi i høydeparken, hvor vi alle sammen fikk testet både hjerne og kropp! Noah tilbrakte flere timer i Trollparken i og med at han er for lav til den “store”, men der fikk jeg han nesten ikke ned fra. Vi fikk kurs i sikring og så bar det av sted i alle mulige utfordringer fra Tarzanslynge til zipline. De andre dagene har vi syklet downhill (Vida var helt rå og kjørte en vanskelig rute) mens Noah som ikke er så rutinert, syntes jeg var verdens dårligste mamma som kunne finne på å ta han med på noe sånt. Han ble rett og slett redd. Så det var ikke noe særlig! Men ned kom vi til slutt og det var alikevell litt fett!

Vi har bada HVER dag inne på hotellet, der er det nemlig et STORT og flott badeanlegg, vi har bowla og vi har spist deilig mat. Lekerommet er selvsagt også en stor hit, nesten like stort som et Leos Lekeland. Det er super service og deilig atmosfære for både store og små.

En annen ting som også var stor humor, var fordi vi var der sammen med en kamerat som også har barn, at han fikk regningen mer eller mindre hver dag fordi de trodde vi var gift eller sammen eller noe. Jeg synes det var HELT innafor, hehe!

Siste dagen gikk vi altså Prestholtrunden til toppen av Hallingskarvet, og fy fasan for en tur. Sherpaer har lagt steinheller hele veien til topps, så det var “lett” å komme seg opp. Og på toppen var det en utsikt som tok pusten fra oss alle sammen. Kjenner at jeg er i ferd med å bli ganske så besatt av disse turene, som jeg har skrevet før, Norge har tatt meg med storm, og denne nye kjærligheten tror jeg sent vil ruste.

Nå har barna reist til pappa og jeg er tilbake på jobb i en uke, før jeg har to nye uker ferie. Da har jeg også litt planer, og det innebærer også litt tur, ikke alene da heller- men det får være en historie for senere!!!

Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet at dette har vært den beste ferien min med barna mine så langt. Så mange gode samtaler, opplevelser og inntrykk som skal prosesseres. Slitne, men sjukt glade. Og hvis du lurer på hva du skal i ferien, nå snart eller neste år -ta turen til Geilo eller bruk vårt vakre land. Det gir minner for livet, og ikke koster det særlig mye heller!!

God sommer!!

13607051_10157078605260487_7034007007558870609_n13645336_10157078604970487_3125155569830431222_n13600253_10157072377260487_3707637311583779882_n13620919_10157072376305487_7915150887833706332_n13567211_10157072376610487_5301599166875594022_n13620209_10157072376595487_8396322860112206152_n13614963_10157072377250487_2266552263896540292_n13592257_10157072377385487_4594110783890189071_n13600024_10157072376585487_6540468020492437666_n13524345_10157072376360487_5198906620859033997_n13620296_10157072376605487_6264625344295472576_n13606585_10157072377265487_4718586403977706017_n13592727_10157072376590487_2954588580179799932_n13626986_10157072377255487_390212568143310847_n13590432_10157072377270487_5967260502786297224_n
 

MED BARN TIL GAUSTADTOPPEN


13600161_10157058169630487_3906260061203559391_n

Jeg har jo bevisst valgt en ferie i Norge i sommer, først og fremst fordi økonomien ikke sa syden i år, men også fordi jeg har hatt lyst til å dele denne nye gleden over landet mitt med barna. Vekk med iPaden og pokemonkort, bare oss og naturen. Så nå har vi vært to dager i Rjukan og igår gikk vi altså vår alle første topptur sammen. La meg bare si -har du ikke gjort det før, hva venter du på! For en fantastisk opplevelse, for noen gøye samtaler, så mange fine folk på vei opp og ned og ikke minst for en utfordring og følelse av selvverd for ungene!

Turen opp startet noe opprivende da vi ble vitne til en fransk mor som slo sønnen sin. Hardt i ryggen fordi han ikke hørte etter, mens hun skrek noe vi skjønte ikke var så pent. Heldigvis var det et dansk gammelt ektepar som verbalt fløy etter damen, så de slukøret forsvant oppover fjellet. Gutten har vel vært på Noah sin alder, og satt på en stein og synes vel dete hele var ganske håpløst. Sånt satte en støkk i Noah og Vida, som ikke har opplevd fysisk vold på den måten fra voksne før. De har hørt om det, men aldri sett det…

Når denne episoden etterhvert ble “glemt” begynte vår tre timer lang tur opp til toppen. Det startet med å regne, og sånn holdt det på i ca ti minutter før solen tittet frem igjen. Det er ulent, så stabile tursko kommer godt med. Sekken var godt pakket med fleece, ull, dun og softshell- mor var forbredt! Og jeg vil si vi fikk bruk for alt. Når vi endelig nådde toppen fikk vi tisse på en do, ytterst på en skummel fjellkant og så vi den vakreste utsikten vi hadde sett (Ikke fra doen altså!) Den tok rett og slett pusten fra oss! Så da var det godt å kunne gå inn og drikke litt brus og spise vafler. Vi vurderte Gaustadbanen ned, men da hadde ventetiden på skyttelbuss til der vi sto parkert blitt for lang. Så da gikk vi ned igjen også da! Makan, jeg er så imponert over de to… Smilte og lo, akte litt i snøen og digget pausene med sjokolade og juice. Må skryte litt av egen innsats også, ett brukket og to brista ribbein stoppet ikke meg, det var helt vidunderlig!

Så dette må anbefales! Tenker optimal tidspunkt for unger er rundt 7 år å starte med! Vi er ikke spesielt toppturvante, men denne er krevende men fin for spreke unger. Viktig med klær å skifte i og gode sko! Det er ulent terreng hele veien, og noen steder bratt. Men ikke skummelt for noen!

Idag er vi møre i musklene, og gleder oss til snart å sette nesa mot Vestlia. Der skal vi bade og kose oss idag og så skal vi benytte oss av aktivitetstilbudene der resten av uken. Og mor skal på SPA!!!!

Ps. Del gjerne!

13600141_10157058170055487_5716909513229540793_n
“Herreguuuud mamma….”
13620910_10157058169910487_6504938781738371465_n
“Måååååå vi ta fler bilder nååååå….!!!”
13612392_10157058170060487_4663420568838020226_n13567004_10157060361875487_1526112077307032785_n13620154_10157058169705487_5084154578498169368_n13600161_10157058169820487_4501069028072017025_n13533253_10157058169765487_6664198965076150345_n
 

BIRTHDAY BOY

13528989_10157056396460487_3107861766040449021_n

Idag er det Calles tur til å fylle år! Også han sto der plutselig en dag og så så fornøyd ut, Cleo noe mer stresset enn sin venninne og var veldig beskyttende. Calle digget å være ny i denne verden fra dag én!

Han er den snilleste, mest kjærlige lille unghingst jeg har møtt. Og jeg velger å tro, at selv om faren avler utrolig vennlige avkom, så har hans fine gemytt også kommet fra å ha vært i våre hender hele tiden.

Det var ikke bare fryd og gammen heller, når han var litt over en måned gammel var han helt skjev i det ene kneet, og jeg ante ikke hvordan det kom til å ende. Det endte med tre uker med boksro, og planen var gjenopptrening med 20 minutter gange hver dag. Det ble 20 minutter hopp og sprett, og endte med at han hoppet ut av boksen (det var en sånn fem ganger fem meter boks uten gitter eller trammer) hvor kanten var 145 cm høy, og han gadd IKKE stå der inne mens mor fikk smed. Da skjønte jeg at han skulle jeg ikke gi opp eller kvitte meg med!

Idag er han en litt lurvete og sindig fyr(hadde han vært et menneske, hadde han vært en sånn frilufts-dude med skjegg og grut i kaffekoppen!), som ikke har det største behovet for å gjøre for mye ugagn. Han erter på seg storebror og “onkel” Tarkan av og til, men ellers tar han livet med ro. Knærne er i tipp topp stand, og han har en deilig sommer foran seg å vokse på og kose seg på gress med kompisene!

Gratulerer med dagen Clear The Way (AKA Calle, a. Volstrups Cash/Clearway)

13615135_10157056396465487_7143123487592853695_n
Bare noen timer gammel!
13566969_10157056396305487_7193891469253344777_n
Skjeive knær! Jeg kalte han bare Ben Stiller 🙂
13592558_10157056412690487_8572480595608180826_n
Kjekk, ung mann… Grattis med dagen kjære kompis!
13592354_10157056396365487_5985885586182764442_n13567018_10157056396215487_8644513644342689265_n13532922_10157056396135487_9149902303041827678_n12821496_10156568953895487_5600351704305807648_n13177917_10156861626215487_3543853260165158012_n
 

LYKKE TIL KJÆRE KARAMELL …

13607027_10157055030580487_2016593982144760620_n

Igår reiste Karamellen fra oss til sine nye eiere i Sandefjord. Veldig trist og jeg gråt noen tårer, men inni “der” vet jeg at hun kommer til å ha det som plommen i egget. Familen som har kjøpt henne har drevet med hest lenge og skal bruke henne som familie og hobbyhest, det er profesjonelle folk rundt og kanskje vi er så heldige å få sett henne på stevnebanene her i Norge snart. Nærme er hun ihvertfall, så det blir besøk så ofte jeg kan!

13615010_10157055030415487_7720111531729122167_n 13607030_10157055030655487_6453030244789787317_n

Det har vært en lang prosess med Karamellen. Midt oppi skilsmisse og tidspress, ble hun stående hos avleren hennes hvor deres datter har holdt henne i gang og startet noen stevner. Masse feilfritt selvsagt! Men nå har roen begynt å senke seg, jeg har flyttet i mitt eget hus og starter på nytt på “landet” (skal vise mer derfra etterhvert!), har noen fine folk til å hjelpe meg med hestene og ikke minst er det ENDELIG litt ferie!

Det har vært lenge siden fra meg igjen, bloggen har vært lagt på standby, men nå fikk jeg lyst igjen. Det skjer jo så masse, og så mye siden sist, så er ikke noe poeng å prøve å ta alt nå! Men dette var viktig ihvertfall.

I forrige uke tok jeg turen, alene, til Danmark og hentet henne hjem. Det var ikke noen lykkelig gjenforening med Cleo og Balou for å si det sånn! De to gamle tantene der er blitt så inngrodde i hverandres selskap at de knapt tåler synet av andre!! Men søt som Karamellen er, sto hun bare og humret og snuste… Nå har hun reist og livet går videre som det hele tiden har gjort. Og det er greit. Planen var hele tiden at hun skulle selges. Hun har bevist at hun er verdt sjansen, mot og kapasitet har hun i overflod. Så jeg gir meg selv en klapp på skulderen, som hadde troen! 

I skrivende stund er jeg og barna på ferietur i Norge, akkurat nå befinner vi oss i Rjukan og imorgen går turen opp Gaustadtoppen. Og på tirsdag kjører vi til magiske Vestlia Resort for litt velvære, hygge, natur og MASSE spennende aktiviteter! Følg oss gjerne på Snap @maddekjelling

13439221_10157055030495487_2472070114223966026_n