OM MEG

Hei og velkommen tilbake til en ny blogg. Og meg med et totalt nytt liv!

Borte var håndballspiller mannen og livet som håndballfrue. Men ingen fortviler, for vi sitter igjen med et nytt type forhold som lykkelig skilt, med våre to barn som vi elsker over alt på jord og har 50/50% hver av tiden. Kristian er lykkelig i nytt forhold, og derfor er jeg lykkelig på hans vegne.

Hestene har jeg måttet ta avskjed med, én etter én. Gullkaramellen er hos ei jente jeg ikke kjenner, men jeg ser de er lykkelige sammen. Balou er hos ei ung jente og de suser rundt sammen og Balou har tydelig tatt plass i den familien der også, som bare hun kan. Cleo, min vakre venn. Hun ble en stjerne på himmelen, det var vel noen som trengte henne mer der oppe. Jeg savner henne hver eneste dag. Lille Cash solgte jeg til Alexandra og han står i skrivende stund på Katrinelund i Danmark sammen med Calle.

Calle, baby Cleo, som snytt ut av nesa på sin mor med sitt vakre fjes. En perfekt blanding av sin fars og mors milde utrykk, lynne og store hjerte. Jeg hadde en gang en drøm om å se han vokse og bli en skikkelig ridehest. Kanskje en gang få ri på han selv. Men det er jo nå det store spørsmålet for fremtiden. Fordi i Norge har jeg ikke sjans til å drive med hest. Det koster altfor mye penger og det tar altfor mye tid. Apropos tid, det vil vise seg…

Bortsett fra alt dette er jeg den samme. Den som ikke tror at livet er en dans på roser, og som smiler og prøver å tenke positivt selv om jeg tilsynelatende ofte nok går på trynet. Jeg har mer enn nok galgenhumor og prøver å få folk til å kvitte seg med troen om at du ikke blir lykkelig før «alt er perfekt» – fordi da går du glipp av livet.

Har fått mye livsvisdom etter å ha gått igjennom en skilsmisse, selv om vi var enige, så er det et hel liv som går dukken og så skal man bygge seg opp igjen derfra. Helt på blanke ark.

Fremover handler livet mitt om barna mine, jobben min, venner og fritid, trening og løping, fortsettelsen til Calle og ikke minst det å skulle ut på «markedet» igjen som singel, alenemamma. Det har jeg allerede fått erfare at ikke for nybegynnere det heller!

Håper du vil følge meg videre, selv om livet som hesteblogger er en epoke jeg legger bak meg. Hestejenta i meg blir jeg nok aldri kvitt, men det er vel også den erfaringen med hestene som har gjort meg til den akkurat passe sterke jenta jeg er idag…

Hilsen Madeleine